Gull til NJJK

Postet av Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb den 1. Des 2001

Vi er på vei...
Som alltid i forkant av et lagmesterskap var det full forvirring i NJJK-leiren en uke før konkurransen. Med unntak av en følelse av at "vi skal nok ha et lag - vi er jo påmeldt" var det lite som stemte. Få, om noen, viste om de skulle gå, hvor konkurransen fant sted, og hva de i så fall skulle ha på seg. Etter godt initiativ fra Mr. NJJK, Stian Jespersen, falt imidlertid snart brikkene på plass, og et mesterlag begynte å ta form: Lars "morra di" Moland fikk ansvar for -60kg kategorien, Alfredo "de eldste er eldst" Chincilla tok -66kg, Stig "gir meg aldri" Traavik i -73kg kom flygende inn fra Geneve, Stian "Mr. NJJK" i -81, Morten "snill gutt" Kompen i -90kg, Stig Atle "Rocky" Frey i -100kg, og Albert "den store" Davies i +100kg.

Siden NJJK hadde hegemoniet i norsk judo på første halvdel av 90-tallet har Ippon Judoklubb gjort rent bord i nasjonale lagmesterskap for senior. Også i år var det Ippon Judoklubb som var den store favoritten, og med reserver i nesten hver klasse og med mulighet for taktiske krumspring, så motstanden tøff ut.

Innledende kamper
Før vårt lag skulle teste formen mot Ippon Judoklubb var det imidlertid innledende kamper, og NJJK delte pulje med Rogaland kretslag og Asker Judoklubb. Lars Moland hadde ingen fantastisk dag i jr.NM tidligere på dagen, men hevet seg mange hakk og kastet etablerte seniorutøvere på susende ipponer. Spesielt vil vi huske hvordan han kontret Rogalands representant i -60kg, Kjetil Undal, med en nydelig tani-otoshi. Alfredo hadde det også morsomt i det han ristet gikta ut av leddene og sendte juniorutøvere på rygg med yoko-tomoe-nage. Stig i -73 fikk en lang og hard kamp mot Stig Dalva fra Rogaland, men motstanden var kanskje tøffest fra dommernes side? Vi har sett mye merkelig dømming, men dette var svært spesielt. Vår Stig trakk nå det lengste strået uansett... Stian startet også bra, og når først kontakten er på plass kommer o-goshier på rekke og rad. Morten startet rimelig tregt, men fikk til slutt inn noen dropp-seo-nager som avgjorde. Stig Atle så også litt dorsk ut i det han ga bort en ellers sikker seier til Rogaland og Arnstein Brekke, og fikk møte dyktige Geir Aage Jacobsen fra Asker. Albert i +100kg viste imidlertid ingen svakhetstegn, og avgjorde de innledende kampene på en enkel måte.

I den andre puljen så Ippon dessverre like bra ut som det vi hadde fryktet. De vant enkelt over BK Judo og "Sunnfjords staute karer" - et kretslag fra hum.. sikkert Sunnfjord, og fikk sistnevnte lag med seg videre til semifinalene. Som vinner av pulje 1, fikk vi møte nettopp steinkasterne fra Sunnfjord, og med unntak av Stig Atle som møtte en dyktig rumensk import, ble det enkle seire over hele linja. Ippon Judoklubb på sin side kastet fullstendig rundt på laget sitt i fra innledende pulje, og satte nå inn klasseutøvere som Alexander Aamodt i -73kg og Kim Andersen i -81kg. Heller ikke de hadde spesielle problemer med å vinne sin semifinale mot Rogaland krets.

NJJK gjør et "stunt" med nye regler
Som ny regel av året har man at det er lov å endre vektklasser for utøvere så fremt de er veid inn i den laveste av de vektklassene de går i. For vår del hadde ikke denne regelen så mye å si i og med at vi kun var 7 mann for 7 vektklasser, men ettersom både Morten og Stian var veid inn under 81kg så vi her muligheten til å gjøre et lite "stunt". Det var vel ingen som hadde noe større behov for å møte Ippon Judoklubbs toppmann, Martin Thiblin, men NJJK vurderte det slik at det var bedre å la en litt utrent Stian møte ham, for dermed gi Morten en fair sjanse til å slå Kim Andersen. Planen ble dermed å sette Stian opp i -90kg, og la det stå til med Morten i -81kg.

Ippon Judoklubb hadde selvfølgelig også muligheten til å forandre på sitt lag, men da lagene ble stilt opp for finale viste det seg at vi hadde lyktes med vår lille plan. Først ut var imidlertid Lars i -60kg som umiddelbart ga dommeren tegn til at dagen hadde vært lang nok - ingen grunn til å ta sjanser med en vond kink i nakken. Alfredo i -66 var nå kommet virkelig i gang, og hans møter med Jon Sommervold begynner etter hvert å bli klassiske. Med god bevegelse og eminent teknikk kastet Alfredo både yoko og waza-ari med henholdsvis yoko-tomoe-nage og morote-seo-nage. Det eneste spørsmålet vi hadde igjen da tiden rant ut var: "Hvorfor i all verden ble det ikke dømt ippon?" Et nesten like klassisk oppgjør i lag-NM sammenheng er Stig Traavik sine kamper mot Alexander Aamodt. Etter en dyktig taktisk disponert kamp måtte Stig denne gangen se seg slått, men kun på en ørliten koka. Morten, nå i -81kg, fikk en sliterkamp mot Kim. Uten at kampen på noen måter var stygg, var det mer fighting og innsats vi ble vitne til enn underholdende judo. En kjedelig muskelskade på Morten og et uavgjort resultat - hiki-wake, ble resultatet. Stian sitt møte med Martin Thiblin i -90kg endte som det måtte gjøre, men ikke uten at Stian hadde fått vist friske takter. Så langt var alt fortsatt åpent, men ettersom Alfredo hadde vunnet på 7 poeng, og Stig T. bare hadde tapt med 3 poeng, hadde vi fortsatt sjansen dersom de to gjenværende kampene gikk vår vei.

Helten
Stig Atle Frey sto nå frem som den store helten i det han regelrett overkjørte Lars Sandnes i vektklasse -100kg. Det tempoet som hadde manglet tidligere på dagen var nå tilbake til fullt monn, og med 2 x waza-ari gjennom tai-otoshi, var det stor jubel i NJJK leiren. Ippon Judoklubb begynte også å forstå hva som var i ferd med å skje, og det var mer resignasjon enn noe annet å spore i naboleiren da deres junior skulle opp mot Albert "den store". For publikums skyld tok Albert det hele som "en tur i parken", men så var vel kampen også nettopp så enkel.

Så var det klart! NJJK hadde 3 seire og 27 poeng, Ippon Judoklubb hadde 3 seire og 23 poeng. Så jevnt, så jevnt, men samtidig så klart!
Vi er Norges best judoklubb!!!!

Fremover
Så får vi se hva som skjer fremover. Det er kanskje ingen grunn til å tro at vi er tilbake på det tidlige 90-tallet og at vi kan regne med 5 nye titler på rad. Rekrutteringen begynner rett nok å komme seg og talenter vokser frem, men fortsatt vil nok den noe aldrende stammen i årets lag være essensiell for fremtidige titler.


Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.