Reisereferat fra Åpent Trøndersk

For to år siden dro en liten, men ambisiøs bande nordover til Trøndelag for å slåss. Samtlige kom hjem med medaljer, og med lyst og vilje til å komme tilbake og kjempe mot trøndere og svensker. I mai i år dro vi tilbake med forsterkninger:

Deltagere: Atheesan, Jørgen, Mette, Øyvind, Ole, Lars M, Lars V, May Linn, Jørn Terje

Vi leide en 9-seter fra Avis og klokken 1530 fredag 9. mai var vi på veien og kjørte opp til Levanger. Siden jeg hadde en skade i håndleddet hadde jeg meldt meg frivillig/gått med på å være kombinert sjåfør, lagleder og dommer. May Linn var med-lagleder og hjalp til med det praktiske rundt, før og etter turen.

Siden jeg ikke skulle gå hadde jeg planlagt å ha med en solid dose doping (i form av koffeinholdig drikke) for å være lys våken i kjøreperioden. Dessverre glemte jeg all den drikken, men som erstatning hadde vi med Lars Moland – og med han sittende, syngende, geipende, leende og slossende midt i bilen ble det generert mer enn nok underholdning til at ingen (verken de som prøvde eller noen andre) var i nærheten av å bli søvnige. Turen tar omtrent 7,5 timer hver vei så Lars & co’s prestasjon er formidabel!!

Da vi kom frem fikk de som kunne veid seg inn og de to andre som veide for mye ventet til morgenen etter. De aller, aller fleste fikk gode, myke matter å legge oppå mattene og sov behagelig i hallen. En stakkars sjåfør måtte klare seg uten første natten, men fikk nappet til seg en god matte for natt nr. to så det gikk greit.

ÅPENT TRØNDERSK MESTERSKAP

Vi stod opp i passe tid til å fullføre innveiing og til å pusse tejnnern med hejnnern. Stevnet varte ganske lenge, og nivået var relativt høyt. Det er i dag norges nest største stevne totalt, og det største norgescup stevnet i landet for junior og senior. 250+ deltagere fra Norge og Sverige sloss fra klokken 9 til klokken 19.

Først ute var Jørgen, som møtte en sterk og kompakt motstander som han dessverre ikke klarte å gjøre noe med. Dessverre var det enkel rekvalifisering i klassen og siden motstanderen tapte neste kamp var stevnet over for Jørgen. Jørgen kommer garantert sterkere tilbake til neste år.

Øyvind fikk femteplass etter å ha sloss bra i sin klasse. Ole vant sine første to kamper greit. Deretter slet han mye i tredje kamp der han møtte den senere klassevinneren som var en liten plugg som var vrien å kaste. Ole fikk ikke vist hvor god han er i den kampen, men banket til gjengjeld motstanderen i bronsefinalen uten problem.

Mette gjorde en kjempeinnsats i sin klasse der hun møtte flere erfarne svensker. Hun vant sin første kamp på ippon og det sammen med god kjemping i de andre kampene var nok til å komme ut av puljen. I semifinalen sloss Mette bra, men ble hadde uflaks og ble kastet på ippon.

Atheesan deltok i en klasse med bare 3 deltagere. Atheesan tapte sin første kamp mot klubbrival Lars Moland. I den andre kampen viste Atheesan gode takter, men et uheldig valg av sumi-gaeshi som teknikk førte til at dommerne ga seieren til motstanderen. Lars Moland vant greit klassen i juniorklassen, men fikk mer å bryne seg på i senior. Her vant han de første to kampene på ippon. Tredje kampen tapte lars mot Levangers Vidar Lund i sin dårligste kamp.

Lars Vasaasen vant sine to første kamper med god judo og (for motstanderne) forstyrrende høyre/venstre seoi-nage kombinasjoner. I tredje kamp ble dessverre Lars kastet og landet på skulderen og brakk kragebeinet og dermed måtte han kaste inn håndkleet.

May Linns klasse -57 ble slått sammen med - 63 og her møtte hun tøff motstand i semifinalen etter å ha lekt seg ut av egen pulje. Verken May Linn eller Gøril fikk inn et eneste kast og May Linn tapte på straff pga passivitet mot en fysisk sterk motstander (urimelig coaching fra sidelinjen i favør av Gøril hjalp heller ikke!) May Linn fikk dermed bronse i –63 kg, men den sterkeste prestasjonen var hennes bronsemedalje i åpen klasse for damer der hun slo regjerende nordisk mester i -70 klassen på golden score etter å ha kjempet knallhardt i fulle fem minutter. Hun møtte derimot Ingjerd Skogmo i semifinalen og siden hun var sliten og veide 2/3 av motstanderen klarte hun ikke å få has på henne, men ble sittende fast i holdegrep. Fra NJJK dukket også Stig Atle Frey opp og vant –90 kg.

Innsatsen i stevnet hadde vært upåklagelig og etter en lang dag fikk vi inntatt biff, kylling og pizza på en lokal pizzarestaurant. Deretter dro vi til hallen og spilte mattis frem til det var sovetid.

TRENINGSSAMLINGEN

Morgenen etter spiste vi frokost som var tilberedt fra arrangørene og kom oss på matta med gi-en på. Jeg fungerte som hjelpetrener for Wolfgang og lærte bort litt armbend til hans medbrakte svensker, mens Wolfgang og hans folk lærte bort en del ne-waza teknikker til resten. Vi var ca 120 judoutøvere på matta og etter oppvarming og teknikk var det ne-waza randori. Andre økta bestod av tachi-waza, og gikk i henhold til samme oppskrift, men med Stig Atle som norsk "trener-utskudd" til svenskene. Med unntak av skadede Lars Vasaasen sloss samtlige bra i randorien mot slutten av samlingen.

Turen nedover forløp uten de store hendelsene – og vi var tilbake på Haugerud klokken 21 på søndag.

Vi fikk ikke like mange medaljer denne gangen, men hadde det like gøy. Neste år tar vi med små og store og kjører stor buss oppover til nytt "slag" i Trøndelag. Vi ønsker Lars god bedring og håper han kommer sterkt tilbake når han får lov til å trene igjen.